og av om vi lykkes med å skaffe midler og støtte. Vil du være med? Vi ser etter samarbeidspartnere og sponsorer. Klikk på “Om” i menyen for å bli bedre kjent med oss.
Hvorfor lage STEM-eksperimenter?
Målet vårt er å gjøre realfag levende gjennom praktiske STEM-eksperimenter. Akkurat nå er vi i en tidlig fase, og denne nettsiden hjelper oss å finne ut om det finnes interesse for det vi vil skape. Veien videre avhenger av responsen vi får –
Hvorfor lage STEM-eksperimenter?
Fordi det er : Spennende, gøy, utfordrende, krevende, praktisk, fysisk, opplysende, konkret, sosialt, samtale-stimulerende, tøft, action-fylt, variert, kult, aktiviserende, engasjerende, inspirerende, tankevekkende +++
Denne nettsiden er en undersøkelse på om det finnes interesse for praktisk realfag gjennom STEM-læring.
Hvis du synes dette virker interessant, ta gjerne kontakt. Vi søker samarbeidspartnere og gjerne også sponsorer.
Hvem er vi? Klikk gjerne på “Om” i menyen oppe.
Hvor gjør vi dette? På Solvang skole i Haugesund.
Fordi det er: Spennende, gøy, utfordrende, krevende, praktisk, fysisk, opplysende, konkret, samtale-stimulerende, tøft, action-fylt, variert, aktiviserende, sosialt, engasjerende, inspirerende, tankevekkende +++
Praktisk læring i en digital tid?
Mye læring skjer nå foran en skjerm, så det er viktigere enn noen gang å lære å bruke hendene, og fysisk oppleve hvordan verden fungerer
Ved å tenke, tegne, skrive, bygge, ta på og teste ting fysisk får man en dypere forståelse for hvordan verden fungerer. Skjermen kan gi oss teori, men det er hodet og hendene som skaper.
Våre STEM-eksperimenter
Under utvikling
Under utvikling
Under utvikling
Noen av de kommende, planlagte eksperimentene
Balansere med lav og høy masse
Vi har utviklet et balanse-eksperiment og vil gjennom det vise hvordan vi kan bruke kunstig intelligens, Python- og CSS-kode for å visualisere den interessante fysikken bak massens treghet. Både kropp og hode får mye å bryne seg på i dette eksperimentet.
Sentrifugal- og sentripetalkraft
Vi tester grensen for hva som er fysisk mulig å gjøre, og å få til, med disse to kreftene - når vi må ta hensyn til gravitasjon og luftmotstand. Krever konsentrasjon og aktivitet.
Magdeburg - eksperimentet
Otto von Guerickes klassiske vakuum-eksperiment i vår nye versjon, med CAD og 3D-print. Spennende og krevende for både kropp og tanker.
Engelsk er hovedspråk. Eksempelvis blir da “Kraft” til “F” for “Force”. Hvis tematikken kan beskrives med ett ord skal det brukes en -1- bokstav i symbolet. Hvis bokstaven er brukt før, skal det brukes to bokstaver, der andre bokstav er
minuskel. Hvis tematikken beskrives med to ord skal det brukes to bokstaver, der andre bokstav da er minuskel, hvis ikke annet tilsier versal. Hvis ordet er sammensatt, skal det brukes to bokstaver, der andre bokstav er minuskel.
Metode bak bokstav-valg i symboler
Potensiell energi
Kinetisk energi
Treghet
Trykk
Visualisering
Kraft
Energi
Sentripetalkraft
Termodynamikk
Fordamping
Kondensering
Væskedynamikk
Geometri
Som en visuell nøkkel til hva eksperimentene dreier seg om, har vi utformet en serie med symboler. De representerer bl.a. noen av teoriene og personene vi blir kjent med. Symbolene blir på denne måten deltagere i eksperimentene, i samspill med objektene vi har laget. Her er noen av symbolene:
Sentrifugalkraft
Matematikk
Gravitasjon
Magnetisme
Newton
Elektrisitet
Elektromagnetisme
Energi
Potensiell energi
Fordamping
Trykk
Fotoner
Kinetisk energi
Kondensering
Væskedynamikk
Termodynamikk
For mer info - se nettsiden på pc
I eksperimentet :
Hvor langt ut klarer magnetfeltet å holde opp jernsponet før gravitasjonen overtar?
Forslag til fordypning, til de som vil vite mer:
Kristian Birkeland og nordlyset
Vet vi hva magnetisme er?
Hva er et grunnstoff?
Jernspon på en svært sterk Neodymium-magnet følger feltlinjene og danner strukturer.
Hvordan?
Hvorfor?
Jernspon på supersterk Neodymium-magnet
Lyst til å prøve ?
Ta kontakt på e-post :-)
Jernfilspon på sterk Neodymium-magnet
I dette eksperimentet :
Visualisering
Som en visuell nøkkel til hva eksperimentene dreier seg om, har vi utformet en serie med nye symboler. De representerer noen av naturlovene, teoriene og begrepene m.m. vi blir kjent med. Hvis grunnstoffer vises, bruker vi metoden fra det kjente periodiske systemet.
Magnetisme
Gravitasjon
Jern
Neodymium
For mer info - se nettsiden på pc
Når vi pumper luft inn i flasken, presser vi den sammen. Dette krever energi, og gjør at temperaturen inne i flasken stiger. Den varme luften gjør at væsken vi sprutet inn fordamper. Den går fra flytende til å bli en gass som blander seg med luften. Slik er det i naturen også: Når vi har høytrykk, presses luften ned mot bakken, varmes opp, og spiser opp skyene slik at vi får blå himmel og pent vær.
Det spennende skjer når vi slipper ut trykket fort. Idet luften raser ut av flasken, utvider den seg lynraskt. Gassen bruker all lagret energi, og temperaturen synker på et brøkdels sekund!
Når luften blir kald, klarer den ikke lenger å holde på gassen. Den blir tvunget til å gå tilbake til væske, og samler seg som millioner av små dråper som svever i luften. Dette kalles kondensering – og vipps, så har du en tykk, hvit sky foran deg!
Har du noen gang lurt på hvordan skyer blir til? Vi kan lage en sky i en brusflaske – og få litt innsikt i hvordan været fungerer.
Til venstre en vanlig bilventil. Til høyre vår CAD-tegnede og 3D-printede “Skymakerpropp”.
Termo-dynamikk
Fordamping
Energi
Trykk
La oss lage en sky
– og få litt innsikt i hvordan været fungerer.
Kondensering
Vi trenger en 1,5 liters brusflaske, en pumpe, en propp med ventil og isopropanol (en væske som fordamper lett).
I dette eksperimentet :
Energi
Trykk
Fordamping
Termodynamikk
Kondensering
Væske-dynamikk
Til venstre en vanlig bilventil. Til høyre vår 3D-printede “Skymakerpropp”.
For mer info, se nettsiden på pc
Væske-dynamikk
I dette eksperimentet :
Tyngdekraft og krasjlanding
Med en gang raketten forlater bakken, begynner tyngdekraften å dra i den. Når raketten er tom for energi, snur den og faller mot jorden igjen. Og her kommer en annen voldsom kraft inn i bildet. Idet toppen dundrer i bakken, bråstopper raketten fra høy fart til null på bare et brøkdels sekund. Denne lynraske nedbremsingen skaper enorme G-krefter som nesekonen må konstrueres for å tåle. En rakett på bare 100 gram kan veie opp mot 10 kilo hvis den treffer bakken med 100G.
Pangstart!
Når vi utløser raketten skjer alt på et blunk! Den sammenklemte luften dytter vannet ut av flasken med stor kraft. Her møter vi Newtons 3. lov. Den forteller oss at "for hver kraft, finnes det en like stor og motsatt rettet motkraft". Det betyr at når vannet skytes med enorm kraft nedover, blir flasken skutt med like stor kraft oppover. Vannet er viktig: Siden vann er mye tyngre enn luft (800 ganger tyngre) gir det raketten et kraftig skyv oppover p.g.a. vannets treghet.
Vi lager trykk med energi
Vi fyller flasken med en halv liter vann, og begynner å pumpe inn luft. Vann er en væske og kan nesten ikke klemmes sammen, mens luft er en gass og lar seg komprimere. Når vi pumper bruker vi energi og presser luftmolekylene tettere sammen. Det skaper trykk. Flasken blir som et stort batteri: Vi lader den opp med potensiell energi. Energi som ligger spent som en stålfjær og bare venter på å slippe fri.
Å skyte opp din egen flaskerakett er ikke bare utrolig gøy, det er også et fantastisk komplekst fysikk-eksperiment fullt av spenning. Du får testet om løsningene
Fordypning og muligheter:
Elevene kan bygge og skyte opp sine egne raketter. De kan tegne deler gratis i Tinkercad og så 3D-printe, hvis skolen har utstyr.
dine tåler voldsom fart og ekstreme G-krefter. Har du laget en god løsning på topp-kon og finner? Bli med på LIFT-OFF og test raketten din!
I dette eksperimentet :
Kin. energi
Kraft
Flaskerakett 2.0. - en ny metode
Trykk
Treghet
Energi
Matematikk
Newton
Gravitasjon
Væske-dynamikk
Byggteknikk
Pot. energi
Å skyte opp din egen flaskerakett er utrolig gøy, i tillegg til at det er et fantastisk fysikkeksperiment fullt av spenning. Bli med på LIFT-OFF og prøv det!
I dette eksperimentet :
Gravitasjon
Matematikk
Newton
Energi
Pot. energi
Kraft
Trykk
Treghet
Kinetisk energi
Væskedynamikk
Byggteknikk
Termodynamikk
For mer info, se nettsiden på pc
En ny metode
Vi har utviklet en helt ny metode for å pumpe vann og luft ut til flaskeraketter, på avstand, inkludert fjernutløser. Alle deler som ikke finnes, er tegnet og 3D-printet. Vi utvikler nå enklere modeller ut fra dette “flaggskip-systemet”, som har gitt mye innsikt og kunnskap.
Det viktige spinnet
Når raketten suser opp, møter den luftmotstand. Luften prøver å dytte raketten ut av kurs, slik at den begynner å vingle og miste fart. For å hindre dette, har vi har laget finnene litt på skrå. Når luften treffer de vinklede finnene, tvinges raketten til å spinne rundt sin egen akse. Dette kalles gyroskopisk spinn-stabilisering. Spinnet gjør at raketten holder seg stabil og skrur seg rett oppover i stedet for å vingle, noe som gjør at den flyr høyere.
Kan du se rakett-skyen?
Når temperaturen faller så raskt, klarer ikke selve luften inne i raketten å holde på fuktigheten lenger. Så hvis du følger skikkelig godt med idet raketten går tom for vann høyt oppe i luften, kan du se at det kommer en liten, hvit sky ut av åpningen. Akkurat som i sky-eksperimentet, har vannet i gassen kondensert! Kunne du kan se skyen når raketten din landet?
Neste gang dere tar turen ut med utskytnings-rampen, kan dere altså se etter både G-krefter, treghet og termodynamikk i én og samme eksplosive oppskytning. Det er nettopp dette som er så gøy og spennende med fysikk: Tenk, bygg, test og finn selv ut hvordan verden fungerer!
Pang! Dynamikken inne i en flaske
Når vi skyter opp raketten, bruker vi faktisk nøyaktig den samme fysikken som når vi lager skyen i flasken. Det kalles termodynamikk, og handler om hvordan trykk, energi og temperatur henger sammen.
Når du pumper luft inn i raketten, presser du luften sammen. Dette krever arbeid, og gjør at temperaturen inne i raketten og ofte selve pumpen stiger.
Når raketten skytes opp og vannet raser ut, får den sammenklemte luften plutselig enormt med plass. Den utvider seg med en høy lyd. Men for å utvide seg så raskt, bruker gassen opp energien sin, og temperaturen inne i flasken stuper på brøkdelen av et sekund.
Termo-dynamikk
Når luften krøller seg
Å holde ballen svevende er én ting, men å få den gjennom ringene er noe helt annet. De 3d-printede ringene er bare 2 millimeter tykke og har buede kanter for at luften skal kunne gli lett forbi. Men uansett hvor buet og glatt vi gjør det, skjer det noe når luften nærmer seg ringen og hullet. Idet luftstrømmen treffer kanten av ringen, blir den splittet. Den fine, jevne luft-strømmen forstyrres, og blir til et kaos av virvler. Dette kalles turbulens. Turbulensen gjør at grepet luften har rundt ballen plutselig endres og går i mange retninger. Ballen vil sprette rundt når du prøver å føre den gjennom hullet.
Den usynlige effekten
Når luften fra hårføneren treffer den runde pingpongballen, spretter den ikke bare vekk. Istedenfor klistrer luftstrømmen seg inntil den buede overflaten og følger formen på ballen. I fysikken kalles dette Coanda-effekten. Når luften smyger seg rundt ballen i høy fart, skaper den et usynlig grep av lufttrykk som holder ballen fast i midten. Så lenge du holder føneren stødig, er ballen låst fast i luftstrømmen! Du kan til og med snu føneren litt på skrå og Coanda-effekten vil fremdeles holde pingpongballen fast.
Turbulens, en utfordring
Turbulensen gjør oppgaven vanskeligere, men også mere spennende! Tror du at du har det som trengs for å lose ballen trygt gjennom den røde ringen? Du kan gjøre det på tid eller ikke. Eller utfordre noen og se hvem som mestrer de usynlige kreftene best. Noen ganger har vi til og med lagt til noen buede tenner for å gjøre turbulensen og utfordringen enda større. Og øyne gjør ting morsommere :-)
Visste du at du kan styre en pingpong-ball dit du vil mens den svever? Alt du trenger er en hårføner og litt fysikk!
Svevende fysikk: Tar du hårføner-utfordringen?
Visste du at du kan styre en pingpong-ball dit du vil mens den svever? Alt du trenger er en hårføner, noen ringer og litt fysikk!
I dette eksperimentet :
Gravitasjon
Væske-dynamikk
Turbulens, en utfordring
Coanda-effekten hjelper oss, mens turbulensen gjør oppgaven vanskeligere, men også mere spennende! Tror du at du har det som trengs for å få ballen trygt gjennom den vanskelige røde ringen? Du kan velge å gjøre det på tid eller ikke. Eller utfordre noen og se hvem som mestrer de usynlige kreftene best! Noen ganger har vi lagt til noen buede tenner for å gjøre turbulensen og utfordringen enda større. Og øyne gjør ting morsommere :-)
For mer info, se nettsiden på pc
Svevende fysikk: Tar du hårføner-utfordringen?
Hvis du/dere synes prosjektet virker interessant og ønsker å støtte utviklingen og byggingen av STEM-eksperimenter for barn og ungdom, ta gjerne kontakt.
Vi søker samarbeidspartnere, og gjerne også sponsorer
Fysikk som byggmester
Vanligvis trenger man spiker, bolter, sveising eller sterkt tau for å binde en bro sammen. I en Leonardo-bro er det faktisk tyngdekraften som gjør jobben! Når pinnene er foldet sammen og broen reiser seg, vil dens egen vekt og vekten av alt vi legger på den, presse pinnene hardt mot hverandre. Dette presset skaper enorm friksjon i sammenføyningene, noe som gjør at pinnene rett og slett klemmer seg fast i, og låser hverandre på plass. Det kule er at inntil et visst punkt vil broen bare bli strammere og mer stabil jo mer vekt du legger på den! Dette kalles en selvbærende struktur.
Bueformens hemmelighet
Hvis du legger en flat planke over en bekk og stiller deg på midten, vil den fort begynne å bøye seg. Men som du ser, reiser Leonardo-broen seg oppover i en bue. Hvorfor er det smart? Når en bro buer oppover, omdanner den vekten som trykker nedover, til en kraft som dytter sidelengs og nedover langs hele buen, helt til kraften ender i bakken på begge sider. I fysikken kalles dette for kompresjon (sammenpressing). Siden bambusen i grillpinnene tåler å bli presset sammen mye bedre enn det tåler å bli bøyd, blir broen utrolig sterk i forhold til hvor lite materiale vi har brukt.
Da Vinci møter 3D-print
I tradisjonelle modeller av denne broen bruker man ofte hakk i treverket eller binder pinnene sammen med hyssing og tau for å få dem til å holde seg i ro mens man bygger. Det kan være ganske vanskelig. I vår 3D-metode har vi droppet hyssingen og heller brukt CAD til å lage tre små 3D-printede deler. En oval, en sirkel og et vinkel-ledd. Disse nye byggeklossene holder orden på sammenføyningene og tverrliggerne for oss. På den måten blir det enklere å sette sammen broen, slik at vi heller kan fokusere på den spennende fysikken og teste hvor mye vekt buen egentlig tåler!
Visste du at Leonardo da Vinci tegnet en bro som holder seg oppe av seg selv? Vi har laget en enkel moderne versjon av den berømte broen med grillpinner, CAD-tegnede og 3D-printede ledd. Bli med og oppdag hvordan noen få grillpinner kan bære overraskende mye vekt!
Den selvbærende broen: Da Vinci møter 3D-print
I dette eksperimentet :
Matematikk
Geometri
Den selvbærende broen: Da Vinci møter 3D-print
Byggteknikk
Vi har laget en enkel moderne versjon av den kjente broen med grillpinner og våre 3D-printede ledd. Bli med og oppdag hvordan noen få grillpinner kan bære overraskende mye vekt!
Da Vinci møter CAD og 3D-print
I tradisjonelle modeller av denne broen bruker man ofte hakk i treverket eller binder pinnene sammen med hyssing og tau. Det kan være vanskelig. I vår versjon har vi heller brukt CAD til å lage tre små 3D-printede deler. På den måten blir det enklere å sette sammen broen, slik at vi heller kan fokusere på den spennende fysikken og teste hvor mye vekt broen tåler!
I dette eksperimentet :
Matamatikk
Geometri
Byggteknikk
For mer info, se nettsiden på pc
Enveismysteriet: Finn retningen på strømmen med denne kretsen!
Visste du at en lysdiode (LED) fungerer som en dørvakt for elektrisiteten? Hvis vi kobler et batteri til en gammeldags lommelykt-lyspære, vil den lyse uansett hvilken vei du snur ledningene. Strømmen kan nemlig flyte begge veier gjennom glødetråden. Men en lysdiode har en hemmelighet!
Ordet "diode" betyr faktisk en komponent som bare slipper strøm gjennom i én retning. Det er som en dør som bare kan åpne èn vei. Hvis vi kobler lysdioden riktig, åpner den døren, strømmen kan gå gjennom, og den lyser opp. Men hvis vi snur lysdioden andre vei, lukker døren seg. Da er det stopp, strømmen kommer ikke forbi, og dioden lyser ikke.
Dette gjør at vi kan bruke en helt vanlig lysdiode som et detektiv-verktøy i denne kretsen. Siden den bare lyser når strømmen går riktig vei, kan vi bruke den til å avsløre hvilken vei likestrømmen beveger seg. (Prøv aldri dette i andre kretser enn denne. Har du lyst til å prøve noe lignende? Spør en voksen :-)
For at strømmen skal kunne passere, må den komme inn gjennom det lengste beinet på lysdioden, som er pluss-siden, og reise ut av det korteste som er minus-siden. Så i dette eksperimentet kan du faktisk bevise hvilken vei likestrøm beveger seg med en lysdiode. Lyser den, har du funnet ut at retningen er fra pluss til minus!
Du er bryteren
I denne hinderbanen er det med vilje laget en åpning i kretsen. Så lenge ringen på håndtaket ditt svever i luften rundt metall-strengen, kommer ikke strømmen over. Kretsen er brutt, noe vi kaller en “åpen krets”. Siden ringen og strengen er laget av metall, som er gode ledere for strøm, lukkes åpningen når ringen berører strengen. Kretsen blir en “sluttet krets”, elektronene suser rundt, og – alarmen går! Du og hånden din fungerer som en lysbryter.
Elektrisk hinderbane! Har du en stødig hånd?
Har du gode nerver og en stø hånd? En elektrisk hinderløype ikke bare tester tålmodigheten din, men kan også vise deg hvordan elektrisitet fungerer. Målet er enkelt: Før metallringen fra start til mål uten å komme borti metallstrengen. Hvis du skjelver på hånden, kan det hende at lyset blinker og alarmen går! La oss se på fysikken som skjuler seg i eksperimentet.
Alt på rad og rekke, og så samtidig
Legg merke til at det røde lyset og lyden fra høyttaleren kommer på samtidig som du treffer strengen. Det er fordi høyttaleren og lysdioden er koblet i en “parallell-kobling”. Det betyr at elektronene fra batteriet kan, og må ta to veier. De må reise gjennom den røde lysdioden og den lille høyttaleren for å komme tilbake til batteriet. Bryter du kretsen ved å flytte ringen vekk fra strengen igjen, stopper strømmen opp, og alt blir stille. Helt til du skjelver på hånden igjen :-)
Den magiske kretsen
For at elektrisitet skal kunne gjøre en jobb – som å få en pære til å lyse eller en høyttaler til å lage lyd – må strømmen ha en uavbrutt vei å reise på. Elektroner må kunne bevege seg fra batteriet, gjennom ledningene, metallstrengen, komponentene og hele veien tilbake til batteriet. Denne rundreisen kalles en strømkrets.
En liten advarsel
Aldri lek med elektrisitet! Er du nysgjerrig på elektronikk og elektrisitet? Spør en voksen. Dette eksperimentet er helt trygt fordi vi kun bruker 2AA batterier som gir 3 Volt. Det er så lite at vi kan gjøre eksperimenter med det på en sikker måte.
En liten advarsel
Aldri lek med elektrisitet! Er du nysgjerrig på elektronikk og elektrisitet? Spør en voksen. Dette eksperimentet er helt trygt fordi vi kun bruker 2AA batterier som gir 3 Volt. Det er så lite at vi kan gjøre eksperimenter med det på en sikker måte.
Minifakta
Pluss-siden av en diode kalles anode, og minus-siden kalles katode
I dette eksperimentet :
Elektrisk hinderbane! Har du en stødig hånd?
En elektrisk hinderløype ikke bare tester tålmodigheten din, men kan også vise deg hvordan elektrisitet fungerer.
I dette eksperimentet :
Elektrisitet
Elektromagnetisme
Elektro-
Du er bryteren
I denne elektriske hinderbanen er det med vilje laget en åpning i kretsen. Så lenge ringen på håndtaket ditt svever i luften rundt metall-strengen, kommer ikke strømmen over. Kommer du borti strengen blir det en “sluttet krets”, elektronene kan suse rundt, og – alarmen går! Du og hånden din fungerer som en lysbryter.
For mer info, se nettsiden på pc
Historisk fakta
I fysikken sier man som en fast regel at strømmen alltid flyter fra pluss til minus. Men her er en liten hemmelighet du kan imponere med: De små elektronene som faktisk beveger seg inne i ledningen, reiser i virkeligheten den andre veien, fra minus til pluss! Hvorfor er det forskjell? Da vitenskapsfolkene (som Benjamin Franklin) i sin tid bestemte retningen, visste de ikke om elektroner ennå, og de kom faktisk til feil konklusjon. Men vi har beholdt regelen om at "strømmen" går fra pluss til minus for enkelhets skyld.
magnetisme
I dette eksperimentet :
En -1- form, flere løsninger. Hvor mange finner du?
Hvor mange løsninger? Prøv å slå rekorden vår!
På internett finnes det en -1- løsning.
Vi har til nå funnet syv -7- løsninger. Klarer du å finne flere enn oss?
Vi vil veldig gjerne høre fra deg hvis du har funnet åtte løsninger. Ta kontakt på e-post :-) Send en e-post ved å klikke her
Del et A4-ark i to slik at det blir A5. Legg sirkelen med kvadratet midt på A5-arket. Tegn langs kantene på kvadratet slik at kvadratet blir overført til arket. Klipp eller skjær ut kvadratet så nøyaktig du klarer. Nå kommer utfordringen: Kan du få sirkelen til å passe gjennom det kvadratiske hullet uten at papiret revner? Du kan gjøre det du vil og trenger å gjøre med arket, for å få sirkelen gjennom. Lim, tape, saks, kniv og rive etc. er ikke lov, og faktisk ikke nødvendig for å få sirkelen gjennom kvadratet. Det er heller ikke lov å bøye sirkelen av papp for å få den gjennom hullet :-)
Matematikk
Geometri
En -1- form, flere løsninger. Hvor mange finner du?
Matematikk
Geometri
Del et A4-ark i to slik at det blir A5. Legg nå sirkelen med kvadratet midt på A5-arket. Tegn langs kantene på kvadratet slik at det kommer på midten av arket. Klipp eller skjær ut kvadratet så nøyaktig du klarer.
Nå kommer utfordringen: Kan du få sirkelen til å passe gjennom hullet uten at papiret revner?
Du kan brette, bøye og gjøre det du trenger med arket for å få sirkelen gjennom kvadratet unntatt å revne, rive, klippe og lime papiret.
På internett finnes det en -1- løsning.
Vi har til nå funnet syv -7- løsninger. Klarer du å finne flere enn oss?
Vi vil gjerne høre fra deg hvis du har funnet flere enn 7 løsninger. Ta kontakt på e-post :-)
Har du lyst på en skikkelig utfordring? Finn frem kopipapir og papp, og lag deg en sirkel som du ser på bildet. Diameteren på sirkelen er 12 cm og kvadratet inni har sider på 6,3 cm.
Har du lyst på en skikkelig utfordring? Finn frem kopipapir og papp, og lag deg en sirkel som du ser på bildet. Diameteren på sirkelen er 12 cm og kvadratet inni har sider på 6,3 cm. Prøv å slå vårt antall løsninger, som nå er 7 !
Del et A4-ark i to slik at det blir to A5-ark. Legg nå sirkelen med kvadratet midt på et av A5-arkene. Tegn langs kantene inne i kvadratet slik at det kommer på midten av arket. Klipp eller skjær ut kvadratet så nøyaktig du klarer.
Nå kommer utfordringen: Kan du få sirkelen til å passe gjennom hullet uten at papiret revner?
Du kan brette, bøye og gjøre det du trenger med arket for å få sirkelen gjennom kvadratet unntatt å revne, rive, klippe og lime papiret.
På internett finnes det en -1- løsning.
Vi har til nå funnet syv -7- løsninger. Klarer du å finne flere enn oss?
I dette eksperimentet møter vi :
Mysteriet på veggen
Hvis du stikker en finger inn i lysstrålen før forstørrelsesglasset, vil du se at skyggen oppfører seg helt som ventet i området før brennpunktet. Men lysstrålene stopper ikke når de møtes i brennpunktet. De krysser hverandre og fortsetter videre mot veggen. Og det er her hemmeligheten til både projektoren og ditt eget øye viser seg! Skyggen av fingeren din som treffer veggen, ser nemlig ikke ut slik du forventer. Noe har skjedd med lyset på veien!
Lysets reise mot brennpunktet
Når vi skrur på lommelykten, suser lysstrålene gjennom luften i rette linjer. Men når de treffer forstørrelsesglasset, skjer det noe spesielt. Glasset er tykkest på midten, og dette tvinger det rette lyset til å bøye seg. Lyset bøyes innover mot midten, og omtrent en meter bak glasset møtes alle lysstrålene i ett lite, intenst punkt. I fysikken kaller vi dette for brennpunktet, eller fokuspunktet.
Visste du at øynene dine bærer på en hemmelighet? Akkurat nå, mens du leser dette, skjer det nemlig noe med lyset som strømmer inn i øynene dine. For å forstå hva som skjer, har vi laget en projektor. Er du klar til å finne ut hva hjernen din hjelper deg med?
Alt du trenger for å løse mysteriet, er en lommelykt, et forstørrelsesglass og en blank vegg. Hvis vi setter lommelykten og forstørrelsesglasset på linje med omtrent en
øyet ditt, og veggen, cirka 2 -3 meter unna er "netthinnen" bakerst i øyet. Prøv deg frem for å få et klart bilde på veggen.
Øyets hemmelighet: Et lysende eksperiment
I dette eksperimentet :
Øyets hemmelighet: Et lysende eksperiment
I dette eksperimentet :
Matematikk
Fotoner
Geometri
Visste du at øynene dine bærer på en hemmelighet? Akkurat nå, mens du leser dette, skjer det nemlig noe med lyset som strømmer inn i øynene dine. For å forstå hva som skjer, har vi laget en projektor. Er du klar til å finne ut hva hjernen din hjelper deg med?
For mer info, se nettsiden på pc
Kommer snart
meters avstand imellom, har vi faktisk bygget en stor kopi av øyet vårt! Lommelykten og gjenstandene foran den er verden vi ser på, forstørrelsesglasset er selve linsen i
Bygg og test selv
For å finne ut nøyaktig hva som skjer, kan du bygge oppsettet og teste det selv! Stikk en finger, en blyant eller en leke inn i lysstrålen foran forstørrelsesglasset, og se nøye på skyggen som dukker opp på veggen bak. Når du ser resultatet, vil du kanskje lure på hvordan du i det hele tatt klarer å gå ned en trapp uten å snuble og falle. Svaret er heldigvis at hjernen din er en superdatamaskin som rydder opp i dette for deg, hvert eneste øyeblikk du er våken!
Har du noen gang sett et bilde av solsystemet i en skolebok? Da har du sannsynligvis sett en modell som ikke stemmer med hvordan det er. I bøkene ligger planetene rett ved siden av hverandre, men i virkeligheten er verdensrommet nesten bare tomt rom. For å vise hvor stort det er, skal vi 3D-printe solsystemet i riktig skala. Bli med og ta planetene i ryggsekken og gå en tur i solsystemet med oss!
Kjære, jeg krympet planetene!
Når Solen er 3 meter bred, blir de andre planetene veldig små. Vår egen planet, Jorden, krymper til en liten kule på 2,7 centimeter – omtrent på størrelse med en bordtennisball! Solsystemets største planet, gasskjempen Jupiter, blir ikke større enn en basketball. Det er ganske vilt å tenke på at en 3 meter bred ildkule klarer å holde den lille bordtennisballen vår varm. Men det villeste er hvor langt vi må gå for å plassere planetene ut.
Ut på tur i solsystemet
Vi starter turen ved den 3 meter store solen vår og begynner å gå. Ganske raskt kan vi stoppe og holde opp den knøttlille kula på 1 centimeter som er Merkur, og litt etterpå Venus. Men for å komme til vår egen Jorden, må vi fortsette å gå. Først når vi er over 320 meter unna solen, er vi på riktig avstand til å holde opp den lille kloden vår på 27 millimeter! Her bor vi alle sammen! Etter 490 meter kan vi holde opp Mars, som er 15 millimeter stor.
Matematikk
Solsystemet
Med solsystemet i sekken: En gåtur i kosmisk skala
Newton
Har du sett et bilde av solsystemet i en skolebok? Da har du sannsynligvis sett en modell som ikke stemmer helt med hvordan det er i virkeligheten.
Et skalert system
For å få plass til solsystemet vårt her på jorden, har vi krympet alt nøyaktig like mye. Det kalles en skalamodell. I den så er solen vår en ball på hele 3 meter i diameter. Hva skjer da med planetene og avstandene? Blir du med på en gåtur i solsystemet?
I dette eksperimentet :
Newton
Matematikk
Solsystemet
Kommer snart
For mer info, se nettsiden på pc
Et skalert system
For å få plass til solsystemet vårt her på jorden, har vi krympet det ned. Vi har regnet ut og krympet alt nøyaktig like mye. Det kalles en skalamodell. I den så har vi bestemt at solen er en gigantisk ball på hele 3 meter i diameter. Hva skjer da med planetene og avstandene? Blir du med på en gåtur i solsystemet?
Kommer snart
Tålmodighetsprøven mot de ytre planetene
Og dette er bare begynnelsen. For å plassere ut Jupiter, må vi gå 1,68 kilometer. Målet vårt er å klare å nå dit. Men den virkelige utfordringen kommer når vi skal nå iskjempen Neptun, den ytterste planeten. For å plassere ut Neptun i riktig skala til 3-meters-solen vår, må vi nemlig gå nesten 10 kilometer! Det er langt, faktisk så langt at det er inn i nabokommunene! Vi ser på Google Maps og ser hvor vi havner etter 10 kilometer!
Hvis du/dere synes prosjektet virker interessant og ønsker å støtte utviklingen og byggingen av STEM-eksperimenter for barn og ungdom, ta gjerne kontakt.
Vi søker samarbeidspartnere, og gjerne også sponsorer
Tenkeloftet
Tenkeloftet
Bli med på Tenkeloftet! Dette er små, praktiske og engasjerende forsøk som utfordrer, og får deg til å tenke. Dette er eksperimenter vi har samlet gjennom årene. Noen har vi videreutviklet, og andre igjen har vi valgt å formidle som de er. Opphav er i tilfelle oppgitt. Her er et lite utvalg:
Kryp gjennom et A4-ark!
Eller hopp :-)
Opphav: Ukjent. Videreutviklet av oss. Kryp gjennom et A4-ark ved hjelp av en saks. Klipp så få klipp som mulig for å kunne krype gjennom arket. Vår rekord er gjort med 2 sammenhengende klipp, og et lite hull laget med spissen av saksen. Klarer du det med bare et klipp og ett hull? Lim og tape er ikke lov ;-)
Snu flippen!
Kommer
Opphav: Tadashi Tokieda
Snurrende rør viser tegn
Kommer
Opphav: Tadashi Tokieda
En -1- form, tre -3- skygger
Kommer
Ispinner binder hverandre
Kommer
En form med bare en -1-kant
Kommer
Et eksperiment som aldri kan gjentas
Kommer
Hvordan kan vi unngå å bli villedet av det vi hører eller ser?
Vi har verktøy som kan veilede oss. Kritisk tenkning har alltid vært viktig, men det er nå viktigere enn noen gang. Allerede i 1995 ga Carl Sagan oss det han kalte et "Baloney Detection Kit". På godt norsk? En ”Pølsevev-detektor”. Selv om teknologien har endret seg mye siden Sagans tid, har vi de samme "blindsonene" som før.
Kritisk tenkning er ikke en akademisk øvelse for spesielt interesserte; det er informativt selvforsvar.
Når vi bruker pølsevev-detektoren, tar vi tilbake kontrollen over vår egen oppmerksomhet. Vi slutter å være passive mottakere av manipulerte sannheter og begynner å stille de kanskje ubehagelige, men nødvendige spørsmålene.
"Vitenskap er mer enn en samling kunnskap; det er en måte å tenke på." – Carl Sagan.
I 2026 og fremover, kan dette være forskjellen mellom å navigere trygt og å gå seg vill i informasjon.
For kritisk tenkning: Bruk pølsevev-detektoren
Vi har kommet til 2026, og informasjonslandskapet ligner mindre på et bibliotek og mer på en jungel. Med KI-modeller som produserer overbevisende innhold på nanosekunder, og videoer som ser like ekte ut som virkeligheten, er det lett å føle at man har mistet oversikten.
Kritisk tenkning / pølsevev-detektor
Kommende eksperimenter
Carl Sagan
Pølsevev-detektoren
Carl Sagans verktøy for kritisk tenkning
Carl Sagan mente at kritisk tenkning ikke handler om å være kynisk, men om å ha en sunn skepsis som beskytter oss mot å bli lurt. Sammen med Michael Shermer utformet de “The Baloney Detection Kit”. Her er de viktigste verktøyene derfra som vi kan bruke i dag:
Bilde fra Wikimedia Commons
Carl Sagans verktøy for kritisk tenkning: Pølsevev-detektoren
Carl Sagan mente at kritisk tenkning ikke handler om å være kynisk, men om å ha en sunn skepsis som beskytter oss mot å bli lurt. Sammen med Michael Shermer utformet de “The Baloney Detection Kit”. Her er de viktigste verktøyene derfra som vi kan bruke i dag:
Uavhengig bekreftelse: Stol aldri på én kilde, uansett hvor profesjonell den ser ut. I 2026 kan en "ekspert" i en video være generert av en algoritme. Finn fakta som er bekreftet av flere, uavhengige parter.
Vurder flere hypoteser: Ikke hopp på den første og mest spennende forklaringen. Spør deg selv: "Hva andre grunner kan det være til at denne informasjonen dukker opp i feeden min akkurat nå?"
Ikke forelsk deg i egne ideer: Dette er den vanskeligste. Vi har alle en tendens til å søke etter bekreftelse på det vi allerede tror. Pølsevev-detektoren krever at du prøver å motbevise deg selv.
Occams barberkniv: Hvis du står mellom en kompleks konspirasjonsteori og en enkel forklaring, er den enkle som regel den riktige. Verden er rotete, men sjelden så planlagt som algoritmene skal ha det til.
Målbarhet trumfer følelser: Hvis noe er uklart eller basert utelukkende på emosjonell appell, bør alarmen gå. Pølsevev trives best i tåkeheimen.
Vil du vite mere? Her er en video du kan se: How to detect baloney the Carl Sagan way
Uavhengig bekreftelse: Stol aldri på én kilde, uansett hvor profesjonell den ser ut. I 2026 kan en "ekspert" i en video være generert av en algoritme. Finn fakta som er bekreftet av flere, uavhengige parter.
Vurder flere hypoteser: Ikke hopp på den første og mest spennende forklaringen. Spør deg selv: "Hva andre grunner kan det være til at denne informasjonen dukker opp i feeden min akkurat nå?"
Ikke forelsk deg i egne ideer: Dette er den vanskeligste. Vi har alle en tendens til å søke etter bekreftelse på det vi allerede tror. Pølsevev-detektoren krever at du prøver å motbevise deg selv.
Occams barberkniv: Hvis du står mellom en kompleks konspirasjonsteori og en enkel forklaring, er den enkle som regel den riktige. Verden er rotete, men sjelden så planlagt som algoritmene skal ha det til.
Målbarhet trumfer følelser: Hvis noe er uklart eller basert utelukkende på emosjonell appell, bør alarmen gå. Pølsevev trives best i tåkeheimen.
Vil du vite mere? Her er en video du kan se: How to detect baloney the Carl Sagan way
Carl Sagan
Sentrifugal- og sentripetalkraft
Kommer i 2026-27
Hva kan vi gjøre med sentrifugal- og sentripetalkrefter?
Vi tester grensene for hva som er fysisk mulig med disse to kreftene, med et eksperiment som gradvis utvikler seg til å bli vanskeligere. Vi bruker snorer, plastkopper, plastflasker, 3D-print, ping-pongballer, vekt og skruer. Eksperimentet krever konsentrasjon for at du skal lykkes.
Fordypning: Vi ser nærmere på kraftvektorer og hva som skjer når objekter roterer. Er det forskjell på om et objekt i en snor roterer horisontalt eller vertikalt her på jorden? Hva skjer når objekter roterer i verdensrommet?
Hva kan vi gjøre med sentrifugal- og sentripetalkrefter?
Vi tester grensene for hva som er fysisk mulig med disse to kreftene, med et eksperiment som gradvis utvikler seg til å bli vanskeligere. Vi bruker snorer, plastkopper, plastflasker, 3D-print, ping-pongballer, vekt og skruer. Eksperimentet krever konsentrasjon for at du skal lykkes.
Fordypning: Vi ser nærmere på kraftvektorer og hva som skjer når objekter roterer. Er det forskjell på om et objekt i en snor roterer horisontalt eller vertikalt her på jorden? Hva skjer når objekter roterer i verdensrommet?
For mer info, se nettsiden på pc
Balansere med lav og høy masse
Kommer i 2026-27
Hva er materie? Hva er masse? Hva er treghet?
Vi ser på hvordan massens treghet virker inn når vi balanserer en stang med og uten vekter. Før å få en dypere forståelse bruker vi kunstig intelligens, Python- og CSS-kode for å forstå og visualisere resultatene.
Både kropp og hode får mye å bryne seg på i dette eksperimentet.
For mer info, se nettsiden på pc
Verdensrommet på jorden
Kommer i 2026-27
Vi leter etter mikro-meteoritter med en Neodymium-magnet
Inspirert av det fantastiske arbeidet til Jon Larsen og Jan Brahly Kihle vil vi prøve å finne mikrometeoritter. Hver dag lander det anslagsvis mellom 14 milliarder til 14 billoner mikro-meteoritter på jorden, så den blir mellom 14 - 60 tonn tyngre for hver dag. Dette er omtrentlige og lave anslag. Så det betyr at det faktisk er en sjanse for å finne en mikro-meteoritt. Klarer vi det?
For mer info, se nettsiden på pc
Magdeburg-eksperimentet, i 2026-versjon
Kommer i 2026-27
Otto von Guerickes klassiske eksperiment i ny 2026 - utgave
Eksperiment 1: Vi lager vakuum/undertrykk med med metall-halvkuler og vår egenutviklede vakuum-pumpe med 3D-printede deler. Vi kjenner at å lage vakuum krever arbeid, som vi kan oppleve som motstand og varme i pumpen, og som vi dermed også kan måle med et laser-termometer.
Fordypning: Hvorfor blir pumpen varm?
Eksperiment 2: Vi lager vakuum/undertrykk med hjelp av flammer.
Fordypning: Hvorfor dannes et det et undertrykk mellom metall-halvkulene når vi bruker flammer?
For mer info, se nettsiden på pc